Forstå jordsmonnet for bedre vekst

Selv om mer komplisert enn det ser ut, er jorda viktig at du absolutt må vite hvis du ønsker å øke veksten av planter i hagen din.

Jorden er mye mer komplisert enn den virker, og den er en avgjørende komponent som du må forstå hvis du ønsker å forbedre veksten i hagen din.

Jordsmonnet utgjør en viktig kobling mellom dyr, grønnsaker og mineraler, og spiller en avgjørende rolle for å opprettholde vann- og luftkvaliteten. Du bør derfor lære å forstå jorden bedre – og respektere den, ettersom den er en ikke-fornybar ressurs. Faktisk tar det rundt 1000 år å produsere jord, samtidig som det kun kreves 10 år med dårlig forvaltning for å ødelegge den.
 

Jordens sammensetning

Livet i jorden kan måles på en mikroskopisk skala. De omlag 12 centimeterne med jord som dekker planeten inneholder et sydende liv av biologisk aktivitet. Alle jordens elementer spiller en rolle i produksjonen og resirkuleringen av all organisk materie som levende vesener består av.

Alle jordtyper består av fire grupper med elementer:

  • 10–40 % gass: nitrogen, oksygen, karbondioksid og vanndamp
  • 10–40 % vann som inneholder oppløste stoffer
  • 35 % mineralforbindelser
  • 15 % organiske forbindelser

Andelen av hver gruppe varierer avhengig av værforholdene og egenskapene til det aktuelle jordsmonnet.

Mineral- og organiske forbindelser i jorden har som oppgave å filtrere og lagre næringsstoffer og vann for å forhindre utvasking og fordampning.

Organiske forbindelser inkluderer også flere kategorier av organismer, som bakterier, sopp, insekter og humus. Som mineralforbindelsene har de som oppgave å filtrere og lagre næringsstoffer. De har imidlertid også evnen til å resirkulere og skape nye næringsstoffer, pigmenter, hormoner og antibiotika som spiller en rolle i planteveksten og motstanden mot skadedyr.
 

De forskjellige jordtypene

Det finnes fire hovedtyper av jord. Hver type har sine egne egenskaper som krever egnede metoder for planting og bearbeiding.
 

Leirjord

Dette er en tung jordtype som inneholder store mengder leire. Det er bred enighet om at 15–25 % leire er ideelt for fruktbar jord. Egenskapene til leirjord varierer avhengig av sesongen; den blir klissete og våt på vinteren, men kan bli tørr og sprukken i tørkeperioder.

Evnen til å holde på vann og næringsstoffer gjør den til den ideelle hagejorden.

Tips: Spre organisk gjødsel, bruk tekningsmateriale og tilfør kompost regelmessig for å gjøre jorden lettere. På den annen side, bør du unngå å tilsette for mye sand i begynnelsen – dette kan føre til at jorden blir som betong!
 

Siltig jord

Siltig jord er rik og fruktbar, men den er sårbar på grunn av mangelen på leire (under 10 %) og sand. Den er også sensitiv for erosjon. Du vil måtte tilsette kompost en gang i året for å opprettholde en god tilførsel av grønnsaker og vegetasjon.

På grunn av gjennomtrengeligheten for vann og luft, må siltig jord luftes regelmessig og dekkes med organisk tekningsmateriale for å forhindre at det danner seg en skorpe på overflaten etter regnvær. En annen løsning for å forhindre en slik skorpe er å spre organisk gjødsel mellom plantene.

Tips: Unngå å arbeide med siltig jord når den er svært fuktig, da dette kan føre til at du komprimerer den.
 

Sandjord

Dette er lett jord som det er enkelt å jobbe med. En av sandjordens spesifikke egenskaper er at den er svært gjennomtrengelig for luft og vann. Dette betyr at den varmer seg raskt opp på våren, men ulempen er at den ikke holder på vann og næringsstoffer. Sandjord har også en tendens til å tørke ut på sommeren. Du må derfor vanne den regelmessig med små mengder vann i de varmeste periodene.

Tips: Husk å tilføre næring til sandjorden regelmessig for å unngå at plantene bruker opp næringsstoffene i den.
 

Kalkjord

Denne jordtypen er lett gjenkjennelig på grunn av den hvitaktige fargen. Mange gartnere regner den som svært dårlig, fordi den ofte tørker ut på sommeren og får karakteristiske sprekker. Leire får denne jordtypen til å bli klissete og komprimert i regnvåte perioder.

Kalkjord har også en tendens til å holde på og ikke sirkulere enkelte næringsstoffer, for eksempel jern, noe som fører til at bladene på plantene blir gule (klorose).

Tips: For å forbedre egenskapene til kalkjorden bør du tilsette organisk materie i form av organisk gjødsel eller kompost. Du bør imidlertid ikke bruke gjødsel med høyt innhold av kalk, da denne jordtypen allerede inneholder 10–30 % kalsiumkarbonat.
 

    La texture du sol - le test du boudon

    Hvordan vet du hvilken type jord du har?

    Fortell meg jordtypen din, så skal jeg fortelle deg hva du bør dyrke! Mange prøver å skifte jord for å kunne dyrke plantene de ønsker. Vi burde imidlertid heller tilpasse oss til jordtypen vi har. Her ser du forskjellige metoder for å finne ut hvilken jordtype du har og hvordan den er sammensatt.
     

    Jordstrukturen

    Du kan bruke hendene dine til å avgjøre jordsmonnets egenskaper. Bruk «pølsetesten» for å finne ut hvilken jordtype du har:
     

    «Pølsetesten»:

    Ta en håndfull jord fra hagen og rull den mellom fingrene.

    • Hvis du ikke klarer å lage en pølse, har du antakeligvis sandjord.
    • Hvis du klarer å lage en pølse, men ikke kan sette endene sammen, har du siltig jord.
    • Hvis du klarer å få endene på pølsen til å møtes, har du sannsynligvis leirjord.
       

    Fargen på jorden

    Noen ganger kan det å se på jorden være nok til å gi deg viktig informasjon om typen jord og hvilken tilstand den er i.

    • Hvitaktig jord er sannsynligvis rik på kalk eller sand.
    • Svart farge er et tegn på myrjord.
    • Mørkebrun jord er rik på organisk materie.
    • Jord som er blå, grønn eller har gråskjær er ofte vannmettet.
       

    Plantene som vokser i den

    Planter er også en god indikator på jordtype. Faktisk vil noen av dem kun vokse i enkelte typer jord. Du bør derfor legge merke til plantene som vokser naturlig i hagen din, i tillegg til å studere adferden til plantene du dyrker.
     

    Laboratorieanalyse

    Hvis du vil ha et klart svar på hvilke egenskaper jorden din har, er det likevel best å kontakte et laboratorium. De kan analysere jorden og gi deg informasjon om flere aspekter.

    • Struktur (andel leire, kalkstein og sand)
    • Kalsiumkonsentrasjon
    • Utskiftbare elementer
    • C/N-forhold (forholdet mellom karbon og nitrogen)
    • Konsentrasjon av organisk materie
    • pH (mål på hvor sur jorden er)

    Før du kontakter et laboratorium, bør du vurdere å kjøpe et testsett. Med et slikt sett kan du innhente en jordprøve du kan sende til laboratoriet for analyse.
     

    Tips:

    Uansett hvilken jordtype du har, finnes det noen enkle rutiner du kan bruke for å optimalisere den og forbedre fruktbarheten.

    • Bruk organisk gjødsel.
    • Tilsett kompost regelmessig.
    • Bruk tekningsmateriale for å unngå at jorden ligger ubeskyttet.